Tanken bak å lansere lovsang var å bringe hjertet av Ufestivalen til
ungdommene i Norges land. Det er viktig å være en arena som betyr noe
for troslivet til den unge utover en årlig happening. For å realisere dette,
har man samlet inn ideer og lovsangere fra ulike fellesskap som bærer på
samme visjon. Det er ment å være en bred og åpen invitasjon som
involverer unge og trekker dem inn i fellesskapet. Alt som gjøres skal
bygge festivalen og ungdommene, og spiller disse dagene gode.
Sangen «Mitt sikre håp» begynte som en enkel idé. Det ble veldig tydelig i
arbeidet at den måtte realiseres. Sangen setter ord på følelser mange
unge kjenner seg igjen i, slik som angst, frykt, skyld og skam. Den tar for
seg veien fra tvil til tro, og setter ord på viktige bekjennelser. Den andre
sangen heter «Pris og ære». Den har en mer tradisjonell drakt, og er ment
å være tradisjonsbærende. Selv om teksten gjenspeiler dagligtalen, er det
tatt noen poetiske friheter. Den kan gjerne anses som en ung salme.
Lovsangene er til for å hjelpe deres ånd til å forstå og bli bevisst på hva de
tror på. Samtidig er de med å bygge et miljø hvor hver enkelt ungdom kan
oppbygges. I utarbeidelsen av sangene har det vært viktig at de er enkle å
forstå og gi seg inn i. De skal være relevante for den unge og tiden de
lever i. Temaene er hjertebasert, og inneholder bekjennelser unge har
behov for å si over egne liv.
Mange dyktige folk har lagt ned energi og sårbarhet for å få til dette, og det
skinner klart gjennom i utgivelsen. Håpet er at disse sangene også vil gi
god respons i kirker og ungdomsarbeid landet over.
