
Jeg tror Gud liker leir
I vinterferien var jeg på leir, først med mine egne barn, og så var jeg med som leder på tweens-leiren vår her i Telemark. På en side kan en si at det er alltid ledermangel, lite søvn, alltid noe drama og ikke minst et samlingspunkt for alle bakterier og virus som er omløp midt i februar. På den andre siden tok over 20 tweens imot Jesus på leiren (av 106 deltakere), vi gikk tom for bibler å dele ut til de som ikke hadde en hjemme og da foreldrene spurte gutt, 12 år, hva som var det beste med leiren svarte han: “Møtene”. Hvorfor? Fordi han fikk erfare den levende Gud der. du hjerte eller hode-person?
Styres du av følelser eller logikk? Kanskje har du fått det spørsmålet noen gang? Hvis jeg sier at jeg er den (av få?) som liker å lese forskningsartikler, så skjønner du sikkert hvilken kategori jeg passer best under.
Jeg er også barne- og ungdomspastor. Jeg har verdens beste jobb, men den er også krevende, for målet er ekstremt diffust. Jeg skal hjelpe barn og unge få en personlig tro! Derfor følger vi “Jesus hele livet”- trosopplæringsplan, alderstilpasset undervisningsopplegg og vi legger halvårsplaner.
Men tro handler ikke bare om kunnskap. Det handler også om erfaringer, åndelige erfaringer av at Gud er levende og sann. Og disse kan ikke vi skape, de kan vi bare tilrettelegge for. Så er det Gud som må åpenbare seg, og møte dem vi er så glade i.
Hva som påvirker at et barn eller ungdom velger å bli kristne, vet vi faktisk en del om. Det blir det stadig forsket på, gjennom både Barna Group i USA og f.eks gjennom Roald Zeiffert sin forskning her i Norge. I hans artikkel: «Jeg har på en måte alltid gått der”: Betydningen av personlig omvendelse blant unge i lavkirkelige bevegelser” , kommer det frem at mor og far sin tro er viktig for at en selv skal tro, men det kommer også frem at leir/festival er nesten like viktig (!). På 3.plass kommer viktigheten av menighetsfellesskapet. Det kan jo få enhver barne- og ungdomspastor til å spørre seg selv- er det dette jeg bruker tiden min på? Å utruste foreldre? Planlegge leir?
Men hvorfor er leir så viktig? Jeg tror at det handler om at her legger vi til rette for å erfare Gud på en helt annen måte enn på søndagsskolen. Her har vi tid, og ofte kommer også deltakerne med en forventning om å oppleve Gud. Vi gir rom for å praktisere og øve på å be, ta imot forbønn, eller erfare et profetisk budskap. Man får oppleve fellesskap, nye venner, se at vi faktisk er mange som tror på Jesus og så klart masse tull og tøys.
Forskning viser at leir kan være avgjørende for at barn og unge velger å følge Jesus, hva gjør vi med den informasjonen?
Forrige uke hadde jeg siste leksjon med Tentro-gjengen. Vi snakket om “Veien videre” og fremtiden. Et sitat fra undervisningen var: “Det som er mye verdt har en høy pris”. Vi vet at leir koster mye energi, feriedager(?), søvn og ressurser, men vi vet faktisk også at det er verdt det og at det funker. Jeg tror Gud liker leir. Så her er mine tips før sommerferie-kabalen legges:
Nr. 1: Send barna og ungdommene på leir (Spons de som ikke har råd)
Nr. 2: Bli med som leder. Barn og unge i dag lengter etter trygge, gode Jesus-elskende voksne.
Nr. 3: Er det ikke barn eller ungdom i din menighet? Bli med på leir i din region, og adopter det som dine “menighetsbarn”. Be for dem, elsk dem som dine egne.

Kamilla Minde
Regionsarbeider Telemark