Det har allerede gått et år siden vi plutselig skjønte at hverdagen vår ville endres en liten stund fremover. Men at vi et år senere skulle være omtrent på samme sted, oppleves nok for mange meget demotiverende.
For meg som leder har det til tider vært vanskelig å holde fokus og motivasjonen oppe. Jeg ble jo aldri leder for å kunne skrive smittevernrutiner og lister, men for å koble Jesus og mennesker sammen. Midt i en tid hvor en kan bli litt i overkant lei, er det faktisk godt å se til noen som har gått gjennom en del tøffe ting, og hente inspirasjon og motivasjon derfra.
I kirken jeg er en del av har vi derfor i det siste lest gjennom og snakket rundt Hebreerbrevet. Dette brevet er skrevet i en ganske krevende tid. Det var nemlig vanskelig å være kristen, og noen ganger ikke bare enkelt å samles. Det begynte i tillegg å bli en stund siden Jesus hadde dratt fysisk fra jorda. Motivasjonen dalte, og presset utenfra ble til tider for stort.
Det er her forfatteren minner leserne – og oss i dag – på noe virkelig viktig.
1. Jesus er fortsatt suveren. Han er alt vi trenger og mer enn det.
2. Ikke gå tilbake, men fortsett å søk fellesskap med Gud og mennesker.
3. Fortsett å gå på det Gud har sagt!
Er du usikker på ditt kall, er bibelen tydelig på hva vårt kall er.
Vi er kalt til å fortelle om det vi har sett og hørt med Jesus. Så når du lurer på hva du skal gjøre og motivasjonen er på minussiden: Fortsett å gå, fortsett å stå på det du tror på og fortsett å gjøre det gode.
Jesus er fortsatt suveren og har kontroll. Og hvem vet, kanskje det er nettopp våre historier som inspirerer en gjeng langt frem i tid til å fortsette.
Sandra Elén Bjørnø,
nasjonal koordinator for ungdomsledere i Pinse Ung
