Jeg var i en barnebursdag i november.
Den lille familien ønsket å bruke barnekirkens lokaler til feiringen, for bursdagsbarnet ville be alle jentene i klassen og det er ikke plass til så mange i den lille leiligheten som hun og mor bor i.
Alle setter seg til bords og når bursdagsbarnet ønsker velkommen sier hun med utestemme:
«Velkommen hit til søndagsskolen min. Hit kan dere alle sammen bli med. Det er helt gratis.»
«Er det her en skole?» spør en av jentene undrende.
«Nei, på søndagsskolen forteller Føbe om Jesus også leker vi og har gruppe og sånn.»
Etter den bursdagen har mannen min kjørt og hentet barn til hver barnekirke.
Den naturlige frimodigheten og invitasjonen i en barnebursdag ga resultater;
De sitter på første benk i Gudstjenesten og synger lovsanger av full hals før vi går til barnekirken.
Herre.
La din vilje skje. La ditt rike komme.
La hvert ord fra deg plante seg som frø i hvert barn.
Jeg ber for hvert barn i landet vårt at de må få høre om deg.
Jeg ber for lederne i barnekirkene rundt om at du hjelper oss å se det som vokser.
Vi vil se det du gjør. For det er du som gir vekst. I barna og i flokken.
For å være ærlig kan jeg mange ganger tenke meg å lime dem fast til deg!!!
– Hjelpe til sånn at jeg ser resultater .
Hvorfor? Mest fordi jeg vil at de skal være hos deg
– og litt fordi det blir mer synlig hva vi i barnekirken får til.
Da minner du meg på hvem du er.
Takk. Jeg trenger det. Jeg ber om at barna skal velge deg. Hver dag. Hele livet.
