Leir setter spor

Jeg husker godt mine egne forventninger til leir: Være sammen med venner og kanskje få noen nye. Artige aktiviteter som jeg kanskje ikke hadde gjort før, som gjørmebad og paintball, leirkveld med morsom underholdning, kiosk og forventning til hvem som var leirsjef og leirprest. Det var innertier hvis det var noen unge som var litt kule. Da visste vi det kom til å bli en gøy leir. 

Det var noe med det å komme bort hjemmefra. Klare seg selv, kjenne både på mestring og det å lengte hjem. 

Ledere satte ofte dype spor og ble veldig ofte forbilder med en gang. Mange historier som ble fortalt av leirprester og deres erfaringer med Gud husker jeg fortsatt. 

Etter flere år på leir ble en av kveldene et skikkelig vendepunkt for meg. Jeg var 12 år og tok mot til meg og spurte en av lederne: Hvordan kan jeg vite at jeg er frelst?  Da ledet han meg trygt gjennom versene i Romerne 10,9, og vi ba sammen. Fra den dagen kan jeg si at jeg bestemte meg for å tro på Jesus, nede i kjellerstuen på Fredheim Leirsted. Jeg husker at det var helt spesielle møter den leiren, og det har gitt gode minner som jeg fortsatt tenker tilbake på. 

Nå som jeg er leder selv, ser jeg at tiden vi tilbringer sammen med barna på leir ofte utgjør mye mer enn tiden ellers i året når barna er på søndagskole og aktiviteter. Det vil si at vi på leir har en større mulighet til å gi dem Guds ord, utfordre barna igjennom lovsang og bønn, og gi barna tid til å bygge vennskap og relasjoner. 

For min del har leir satt dype spor, ikke bare i barne-og ungdomsårene. Det har også gitt mange gode relasjoner som voksen, med andre ledere fra ulike menigheter på Sørlandet. Leir gir frukt som varer. 

Camilla Evenstad,
Leder for barne -og familiearbeid i Filadelfia Kristiansand