Ensomhet er blitt kalt en av vår tids stille folkesykdommer. Undersøkelser viser at stadig flere – unge som gamle – opplever at de mangler noen å dele hverdagen med. Mange opplever at de sitter alene i en fullsatt kantine, en fullsatt kirke, eller et fullsatt hus. Skjermer har gitt oss flere kontakter, men ikke nødvendigvis flere som virkelig kjenner oss.
Bibelen har et konkret svar på dette. Forkynneren 4,9-10 sier : «Bedre å være to enn én… Faller han, har han ingen til å reise seg opp hvis han er alene». Det er nettopp dette fellesskapet kan gjøre noe med.
Dette hjemmet er vi satt til å bygge videre på – med plass til alle generasjoner, fra barnehagebarnet til pensjonisten. Kanskje er det derfor «Sitt med oss» har blitt mer enn en frase i Pinse Ung og Ny Generasjon. Det er en øvelse i å faktisk se den som står alene i vår hverdag, på skole og i kirke.
Det trenger ikke være stort. En stol dratt litt nærmere. Noen minutter der du faktisk lytter, uten å se på klokka. En bønn for noen du tenker på, sagt høyt eller stille. En melding til han du ikke har hørt fra på en stund. Det er ikke «noen andre» som skal gjøre dette – det er deg og meg, med det vi allerede har: Tid, oppmerksomhet og en plass ved siden av deg. Dette er kirke i vår hverdag!
Har du en ledig plass ved din side? Hvem kan du si «sitt med oss» til?
