Hvordan dele tro til ungdom i dag?

Når vi inviterer ungdom til en aktivitet, om det båltur eller filmkveld, er det kanskje først og fremst aktiviteten som er trekkplasteret. Likevel, vi inviterer til samling i regi av kirken fordi vi ønsker at de skal bli bedre kjent med Jesus. De som kommer til kirken kan ha vært kristne hele livet, andre har ingen spesiell kjennskap til verken kirke eller kristen tro. Hvordan møter vi dette spekteret?

Hvem er de?

Fra 10- til 12-årsalderen tenker og resonnerer unge mer, samtidig som de ofte kan ha en “enten eller” tankegang. Nyanser kan være vanskelig å forklare, og troen er ofte mer kategorisk. Samtidig har de en sterk rettferdighetssans, spesielt i møte med grenser og regler. Hva er venners regler og grenser? Medier er viktig for dem, og påvirker dem i positiv og negativ forstand. Kanskje har de en favoritt youtuber? De kan se opp til helter, som oftere nå er andre enn foreldrene sine. Det voksne liv, det motsatte kjønn, kropp og seksualitet er mer interessant enn tidligere. Relasjon, vennskap og opplevelsen av å ha tilhørighet i en gruppe er viktigere enn før.  

8. – 10. trinn Når ungdom starter på ungdomsskolen er tankene deres mer systematiske, abstrakte og hypotetiske, med en større evne til å reflektere. Risiko og konsekvenstenkningen øker, samtidig som selvbevisstheten og sammenligning blir viktigere. Ungdommene søker mer ‘gruppetilhørighet og eierskap, noe som i større grad preger identitetsbyggingen deres. Det er mer naturlig å løsrive seg fra foreldre og utforske grenser, og de er ofte på leting etter andre stemmer enn foreldrenes, som også får definisjonsmakt. Stemmer det foreldrene mine har lært meg, sånn egentlig? Medier påvirker og opptar mye tid, samtidig som relasjon og tilhørighet er viktig.

16 – 19 år Nå som videregående skole er en del av hverdagen, tenker ungdommen mer systematisk, abstrakt, hypotetisk og analytisk. Dette krever ofte at de har behov for å prosessere ting høyt. Samtidig som man bikker myndighetsalderen, forflyttes autoriteten fra foreldre og til en selv. Det samme gjelder troen, som blir mer egendefinert, basert på egne valg, standpunkt og erfaringer. Gruppetilhørighet, selvbevissthet og sammenligning fortsetter å være definerende for identitetsbyggingen. Relasjoner er noe som skaper trygghet og tilhørighet.

Hvem er du? Det kan være naturlig å tenke at man må være relevant for ungdom for å kunne bruke tid med dem. Må vi alltid forstå hva de snakker om, henge med på ord og uttrykk og ha kunnskap om hva de holder på med? Faktumet er at ungdom gjennomskuer lett. Når vi forsøker å være, i mangel av et bedre uttrykk, kulere enn det vi egentlig er, blir vi avslørt.

Det er viktig at du er deg selv, at du bruker dine interesser og gaver. Når vi ser kjennetegnene til de ulike aldersgruppene, ser vi at relasjon er noe av det viktigste for dem. Mange ungdomsledere snakker om at de ofte opplever å være den trygge plassen, hvor ungdom kan komme som de er. Her kan de få lov til å være uperfekte, forsøke, feile og prøve igjen. Vi tror du kan være den trygge plassen. Vi tror at du kan være deg selv og fortsatt være relevant for ungdommen. 

Det er ingen universell formel for alle, det må tilpasses den enkelte. Natasha Crain bruker i sin bok, Hvordan snakke med barna om Gud, et bilde på hvordan nettopp dette kan se ut. Crain sammenligner barnas sjel med planter. Hver plante er unik og har ulike behov som må dekkes. En trenger mye vann, en trenger mye sollys mens noen trenger gjødsel. La oss være åndelige gartnere som pleier, leger, vanner og beskytter “plantene” våre. 

Du kommer til å få spørsmål om store ting, og det kan være utfordrende. Det er helt i orden å ikke ha alle svarene som leder. Si heller; “det kan jeg sjekke opp i til neste samling”, enn å gi et svar du er usikker på. Ungdommen trenger å se ledere som er ærlige på at man ikke alltid vet svaret. 

Om du ønsker å ha noen hjelpemidler for disse spørsmålene, anbefaler vi disse ressursene til større og vanskeligere spørsmål: